Bryster i bevegelse - Støtt brystene!

I uke 40 setter vi i Apuls fokus på brystkreft sammen med Kræftens Bekæmpelse og deres kampanje - STØT BRYSTENE Vi ønsker å være en sterk stemme, og vi ønsker å bidra til å dytte danskene i riktig retning mot trening og helse som bidrar til en sunn livsstil.

Det er viktig for oss som selskap å kunne gjøre en forskjell og ikke minst å kunne gi kreftpasienter et trygt miljø og en lys fremtid. Derfor støtter vi BREASTS med vår kampanje - Breasts in Motion. En støtte vi er stolte av.

I dette blogginnlegget kan du lese mer om brystkreft, blant annet hva du kan gjøre som kreftpasient eller familiemedlem til en kreftpasient, hvilke symptomer du bør se etter og hvordan trening og kosthold kan ha en positiv innvirkning på å leve med og forebygge kreft.

Brystkreft

Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner i Danmark. Kreft rammer rundt 37 000 dansker hvert år, og av disse får rundt 4700 kvinner brystkreft. 1 av 9 danske kvinner vil få brystkreft i løpet av livet. Det betyr også at vi må stå sammen og støtte hverandre for å få tallet ned.

Sykdommen kan forekomme i alle aldersgrupper, men er vanligst hos kvinner over 50 år. Brystkreft er en av de alvorligste kreftformene hos kvinner. I løpet av livet er en kvinnes risiko for å utvikle brystkreft ca. 10 %.

I løpet av de siste 50 årene har risikoen for brystkreft doblet seg for kvinner over 45 år. Noe av økningen skyldes bedre påvisning av brystkreft gjennom screeningprogrammer. Det siste tiåret har vi imidlertid lært mye om risikofaktorene for å utvikle brystkreft. Mens risikoen for å utvikle brystkreft har økt, har dødeligheten gått ned og ligger nå faktisk under nivået for 50 år siden. Dette skyldes at man er blitt flinkere til å oppdage brystkreft tidligere og bedre til å behandle den.

Hvorfor får man brystkreft?

De eksakte årsakene til brystkreft er ikke kjent, men en lang rekke faktorer som øker risikoen for å utvikle sykdommen, er kjent.

Genetiske faktorer

Det anslås at omtrent 5-10 av alle brystkrefttilfeller skyldes genetiske faktorer.
Genetiske faktorer betyr at du har arvet risikoen for å utvikle brystkreft. Hvis du har mange tilfeller av brystkreft i familien din, kan du gå til genetisk veiledning for å finne ut om det er en arvelig disposisjon for kreft i familien din.

Hormonelle forhold

Kroppen produserer naturlig hormoner som er viktige for vår utvikling og funksjon. Men hormoner kan også spille en rolle i utviklingen av kreft. Det kan være vanskelig å forstå hvordan hormoner som finnes naturlig i kroppen, også kan spille en rolle i utviklingen av kreft. Forskerne kjenner ikke de eksakte årsakene. Det man vet, er at det kvinnelige kjønnshormonet østrogen spiller en rolle i utviklingen av brystkreft, inkludert p-piller og hormonerstatningsterapi.

Kjønnshormonet østrogen er blant annet viktig for utviklingen av bryster og kvinnelig utseende. Forplantningsorganene våre produserer ikke hormoner hele livet. På et tidspunkt avtar hormonproduksjonen. Det er dette vi kjenner som overgangsalderen hos kvinner.

Alkohol

Alkohol øker risikoen for brystkreft, og dessverre øker risikoen selv ved lavt alkoholforbruk (ca. 1 drink om dagen), og for hver ekstra drink om dagen øker risikoen med ca. 5-9 %.

En studie viser at 12 % av brystkrefttilfellene i Danmark kan tilskrives alkohol, noe som betyr at 640 kvinner får brystkreft hvert år som følge av alkohol, mens 140 dør av det.

Alkohol øker østrogennivået i blodet hos alle kvinner, og høye østrogennivåer gir kvinner høyere risiko for å utvikle brystkreft. I tillegg er alkohol i seg selv klassifisert som kreftfremkallende.

Det anbefales at du følger Sundhedsstyrelsens anbefaling om maksimalt 7 genstande per uge for kvinder. På Apuls anbefaler vi imidlertid alltid å drikke mindre enn det. Vi vil imidlertid ikke prøve å skremme folk eller ta bort gleden av det glasset med vin. Men vi har et ansvar for å dele denne kunnskapen slik at alle kan ta beslutningen om når og hvor mye de vil drikke.

Overvekt og trening

Overvektige kvinner har større sannsynlighet for å få brystkreft enn normalvektige kvinner. Det er helt klart at det er en sammenheng mellom fysisk aktivitet og brystkreft.
Man vet ikke nøyaktig hvordan fysisk aktivitet forebygger brystkreft, men det ser ut til at fysisk aktivitet senker østrogennivået i kroppen.

De mest fysisk aktive kvinnene har omtrent 14 % lavere risiko for å utvikle brystkreft sammenlignet med kvinner som er minst fysisk aktive.

Vi anbefaler at du følger Helsedirektoratets anbefaling om å være fysisk aktiv 30 minutter om dagen, og få opp pulsen 2-3 ganger i uken i minst 20 minutter. Hvis du er fysisk aktiv, reduserer du risikoen for brystkreft, i tillegg til en lang rekke andre sykdommer og tilstander. Trening er alltid et godt valg, og vi vil senere snakke om hva slags trening du kan gjøre som kreftpasient.

Graviditet og menstruasjonssyklus

Stamcellene i brystet modnes ikke fullt ut før den første graviditeten. Jo lenger tid det tar for stamcellene å modnes, jo større er risikoen for brystkreft. Derfor vil kvinner som får barn i ung alder ha lavere risiko enn kvinner som får barn i eldre alder, eller ikke får barn i det hele tatt.

Risikoen for brystkreft øker jo flere menstruasjonssykluser en kvinne gjennomgår i løpet av livet. Derfor vil kvinner som føder mange barn, ha lavere risiko for å utvikle brystkreft. Dette skyldes færre menstruasjonssykluser og det faktum at det ikke er den samme hormonelle påvirkningen i ammeperioder.

Kvinner med tidlig første menstruasjon og/eller sen menopause vil også ha økt risiko ettersom de gjennomgår flere menstruasjonssykluser. Dette gjelder også kvinner som får hormonbehandling etter overgangsalderen, ettersom det forlenger den hormonelle påvirkningen på brystvevet.

Dette kan du gjøre for å redusere risikoen for brystkreft

Du kan gjøre mye for å redusere risikoen for brystkreft. Hos Apuls er trening og helse våre kjerneverdier, noe som betyr at vi alltid vil råde alle til å gjøre det som er best for deres kropp og helse. Det kan du gjøre:

• Minimer alkoholinntaket ditt
• Vær fysisk aktiv
• Gå ned i vekt hvis du er overvektig
• Få barn tidlig 
• Er til og med barna dine
• Ikke ta hormontilskudd etter overgangsalderen

Stress, røyking, depresjon og kosthold har ingen påviselig innvirkning på risikoen for brystkreft.

Symptomer og hva du skal se etter

Vanligvis er det kvinnene selv som merker symptomene. Det mest kjente og normale symptomet på brystkreft er en kul i brystet. Men det er andre å være oppmerksom på, og dette er endringer eller uregelmessigheter i brystet.

Vær oppmerksom på kroppen din og hvordan brystene dine føles. Hvert bryst er forskjellig. Det som er normalt for én kvinne, er kanskje ikke normalt for en annen. Brystene vil også se ut og føles forskjellig avhengig av tidspunktet i menstruasjonssyklusen og alderen din.

Det er viktig å kjenne brystene dine og gå til legen hvis du oppdager uforklarlige forandringer.

Den beste måten å oppdage brystkreft på er mammografiscreening, som tilbys alle kvinner i alderen 50-69 år, og det anbefales at du deltar på disse screeningene. Men du kan også gjøre en egen brystundersøkelse. Det er imidlertid ikke lett å undersøke brystene selv, og kvaliteten på undersøkelsen varierer mye fra kvinne til kvinne. Forskning har ikke kunnet vise at systematisk regelmessig selvundersøkelse verken forbedrer opplevelsen eller at selvundersøkelse er bedre enn generell kroppsbevissthet. Mange kvinner finner knuter som ikke er kreft, og dette kan føre til unødvendig bekymring. Det er imidlertid fornuftig å være oppmerksom på brystene dine og å gå til legen hvis:

• Du kjenner en hard, tom klump som ikke lar seg bevege i brystet.
• Du føler fortykkelse i brystet eller armhulen din
• Blod eller klar væske kommer fra brystvorten eller brystvorten begynner å trekke seg tilbake
• Du legger merke til forandringer i brystene, for eksempel at huden trekker seg tilbake, eventuelt rynker seg, eller at huden på brystet blir nubret som en appelsin.
• Du får sår/eksem på brystvortene.
• Betennelseslignende rødhet, varme og hevelse

Forandringene vil ofte være godartede, og brystkreft er svært sjelden hos kvinner under 30 år, men for å være på den sikre siden bør du få legen din til å sjekke om du opplever forandringer.

Hvordan gjøre en egenundersøkelse

1. Se på deg selv mens du står eller sitter

Sitt eller stå foran et speil med armene løst hengende og avslappet. Sørg for at belysningen er god. Ta deg god tid til å se på brystene dine. Ofte vil de være litt forskjellige. Det ene vil være litt større enn det andre, og hos mange kvinner vil det ene brystet være litt lavere enn det andre.

Legg merke til om brystene har endret seg fra tid til annen. Sjekk:

• endringer i brystets form
• endringer i bryststørrelse
• endring av brystvorten (for eksempel eksem)
• utflod eller blødning fra brystvorten
• tilbaketrekninger av brystet eller brystvorten
• sår eller hevelser (utposninger) på brystet eller brystvorten
• rødhet eller blodårer som er tydeligere enn vanlig

2. Se på deg selv med armene hevet

Gjenta undersøkelsen mens du står stille med armene hevet over hodet. Se deretter på brystene mens du langsomt løfter begge armene over hodet.

Vær spesielt oppmerksom på brystvorten:

• trekker det innover noen steder, men ikke andre?
• er det andre fordypninger i huden?

Se også etter fordypninger på undersiden av brystet, som kan være vanskelig å se når du står avslappet.

3. Kjenn etter når du reiser deg opp

Når du har tatt en god titt på brystene dine, er det på tide å føle. Kjenn først mens du står oppreist. Kjenn på brystet med flat hånd og fingrene samlet. Det er lettest å kjenne på brystene når de er dekket av krem eller såpe. Forestill deg at du deler brystet ditt i kvartaler ved hjelp av en vertikal og horisontal linje, og kjenn systematisk på hver fjerdedel. Begynn fra ytterkanten av fjerdedelen og beveg hånden mot midten - det vil si brystvorten. Langs sidene er brystet ofte tykkest og mest knudrete. Spesielt unge kvinner har ofte litt "klumpete" bryster, men disse klumpene er nesten alltid godartede. Det viktigste er å holde øye med om knutene forandrer seg. Derfor er det viktig å bli kjent med brystene dine når du er ung. Hvis du er i tvil om en kul er betydelig eller om den har endret seg, bør du alltid oppsøke lege.

4. Undersøkelse av armhulen

Undersøk først armhulen mens du fortsatt står. Løft armen halvveis og plasser tre av fingrene på motsatt hånd høyt i armhulen du vil undersøke. La deretter armen henge avslappet mens du undersøker armhulen for lymfeknuter som føles nesten som små erter. Det er ikke uvanlig å kjenne lymfeknuter hvis du kjenner nøye etter. Det du skal se etter er knuter som er større enn en centimeter, knuter som forandrer seg eller nye knuter.

Det er mange årsaker til forstørrede lymfeknuter, og de aller fleste er ufarlige. Det er sjelden at brystkreft bare viser seg som en kul i armhulen - hvis det er brystkreft, vil det vanligvis alltid være en kul i brystet. Men bare for å være på den sikre siden, kontakt legen din hvis du oppdager en merkbar kul i armhulen.

5. Kjenn på brystet mens du ligger ned

Gjenta hele bryst- og armhulemassasjen mens du ligger ned. Spesielt den nedre delen av brystet er ofte lettere å kjenne i denne stillingen. Når du undersøker armhulen, gjør det først med armen ned langs siden og deretter med armen hevet over hodet.

Hva kan jeg gjøre som pårørende/venn av noen med kreft?

Det kan være vanskelig å vite hva man skal si til en venn, kollega eller et familiemedlem som har kreft. Kan du spørre om det? Trenger du deg på? Hva om han eller hun blir lei seg? Og hva vil du egentlig gjøre?

Mange kreftpasienter er veldig glade for at folk rundt dem tenker på dem og viser dem det. Til tider kan det være en stor lettelse og avlastning å få hjelp utenfra.

Men du må også tenke på hva du vil hjelpe til med. Kanskje du vil tilby praktisk hjelp? Det kan være å klippe plenen eller lage mat til fryseren.
Kanskje du vil hjelpe følelsesmessig? Det kan du gjøre ved å lytte og anerkjenne følelsene til den kreftsyke.

Tilby den støtten du kan - uavhengig av relasjonen til personen med kreft.

Hvis du vil hjelpe noen som har hatt kreft

Det kan være vanskelig å vite hva man skal si til noen som har hatt kreft. Men det kan være en god idé å si at du vet at personen har kreft. Da vil personen ikke være i tvil om at du vet det.

Hvis du er usikker på hvordan du best kan støtte, er det lurt å spørre. Du kan for eksempel spørre:

• Ville det være nyttig for deg om jeg kom og klippet plenen/ tok med mat til fryseren?
• Er det greit om jeg ringer eller kommer innom av og til, eller trenger du fred og ro?

Ved å tilby alternativer gjør du det enkelt for den kreftsyke å si nei til et tilbud om hjelp hvis det ikke er nødvendig.

Mange mennesker med kreft må venne seg til den nye situasjonen sykdommen har ført med seg, og noen liker ikke å ta imot hjelp.

For mange kreftpasienter er det fint å slippe å måtte be om hjelp selv. Så kom med konkrete forslag til hvordan du kan og vil hjelpe. For eksempel

• Spør om kreftpasienten trenger noe fra supermarkedet når du likevel skal handle.
• Spør om du skal ta med barnet deres på fotball når du tar med ditt eget barn.
• Tilbud om kjøring til undersøkelse eller behandling
• Tilby deg å lage ekstra porsjoner med mat til fryseren.
• Tilby deg å klippe plenen eller gå tur med hunden
• Inviter barna hjem til deg for en lekedag i ny og ne
• Tilbud om rengjøring
• Tilby deg å vanne plantene eller passe husdyrene hvis den kreftsyke må legges inn på sykehus.

Forslag til hvordan du kan starte samtalen

Det kan være vanskelig å starte en samtale, men prøv følgende:

• Det var leit å høre at du har fått kreft.
• Jeg har tenkt mye på deg siden jeg hørte at du ble syk.
• Hvordan har du det?

For eksempel, hvis personen med kreft får tårer i øynene eller begynner å gråte når samtalen dreier seg om sykdommen, kan du si: Jeg kan se at du er berørt. Er det greit å snakke om det, eller vil du heller at vi skal snakke om noe annet?

Bidra til å skape pauser fra sykdom

Når du har kreft, kan sykdommen og behandlingen ta mye av tankene dine. Noen mennesker med kreft har godt av å dele tankene sine, men de kan også bli så fulle at det kan være godt å få en pause fra dem.

Du kan hjelpe ved å stille spørsmål og snakke om andre temaer enn sykdommen. I tillegg kan du gjøre følgende for å skape pauser og rekreasjon:

• Ta kreftpasienten med på en spasertur i byen, på kafé, kino eller annet.
• Se på TV sammen
• Ta en spasertur sammen
• Tilby en tur til et boblebad eller massasje
• Lag en middag
• Hvis kreftpasienten er sengeliggende, kan du tilby kreftpasientens partner en pause fra hjemmet og bli hos kreftpasienten i noen timer.

Hvis du blir bedt om å gjøre noe du ikke har lyst til å gjøre

Du kan bli bedt om å gjøre noe du ikke har lyst til. Du kan for eksempel bli bedt om å delta i intervjuer eller spørreundersøkelser, men du føler at du ikke takler det. Det er alltid greit å si nei til noe du føler at du ikke takler. Men noen ganger kan det være vanskelig å si nei.

Hvis du vil hjelpe til med andre oppgaver, kan du foreslå å gjøre dette i stedet for den du ikke vil gjøre.

Hvis du tror du skylder kreftpasienten en grunn til å si nei, er det vanligvis best å si det som det er. Mange kreftpasienter forstår dette.

Husk

• Mange mennesker med kreft trenger å føle at du føler med dem og at du kan ta hensyn til følelsene deres.
• Du kan ikke si noe som fjerner sykdommen.
• Du kan heller ikke si noe for å fjerne bekymringene deres om sykdommen.

Livet med brystkreft

Hvordan du føler deg under og etter brystkreftbehandling varierer veldig. Hvis du har gjennomgått en større operasjon for å fjerne et bryst, må du kanskje lære deg å leve med en endret kropp og et endret kroppsbilde. Mange kan også oppleve bivirkninger. Noen kreftpasienter opplever for eksempel perioder med ekstrem tretthet.

Du kan gjøre mye selv for å få et godt liv underveis i forløpet. På Apuls har vi fokus på trening og kosthold for et sunt liv, og trening og kosthold har faktisk en positiv innvirkning hvis du har kreft.

Trening ved kreft

Det er økende bevissthet om betydningen av fysisk aktivitet i forhold til overlevelse og livskvalitet blant kvinner med brystkreft.

En rekke studier har vist at kvinner med brystkreft som trener, opplever mindre tretthet og depresjon og har høyere livskvalitet sammenlignet med kvinner som ikke trener. En rekke studier har også vist en gunstig effekt av fysisk aktivitet på overlevelse. De har vist redusert risiko for tilbakefall og redusert risiko for å dø av brystkreft.

Så hvis du har kreft, er det bra for deg å fortsette å trene og bevege deg. Hvis du ikke trente før du ble syk, kan det lønne seg å begynne etter at du har fått diagnosen brystkreft. Etter kreftbehandling kan trening bidra til å styrke kroppen din igjen.

Etter behandling og operasjon trenger noen mennesker også rehabilitering fordi de har fysiske problemer. Dette er noe legen vil vurdere, og det vil vanligvis være sammen med en fysioterapeut.

Opplæring kan:

• Reduser tretthet - selv om du får kjemoterapi
• Øk kondisjonen og muskelstyrken din
• Fremme ditt velvære og din trivsel
• Forbedre din generelle helse - hjerte, sirkulasjon og blodtrykk.

Hvordan oppnå fysisk aktivitet i hverdagen

Som regel kan du trene så mye du kan og vil. Selvfølgelig bør du alltid være oppmerksom på kroppens signaler underveis og reagere på dem. Hvis du er i tvil, snakk med legen din eller sykehuspersonalet om hvor mye du kan trene.

Stå, lek, hopp, dans - bruk enhver anledning til å aktivere kroppen din - her på apuls gjør vi alt vi kan for å gi folk muligheten til å leve et aktivt liv. Vi er alltid klare med hjelp og veiledning innen treningsutstyr osv.

Trening er ikke bare å løpe ned på treningssenteret eller bruke 30 minutter på ergometersykkelen i stua. Bevegelse og trening kan være mange forskjellige ting, så lenge du får kroppen i bevegelse og pulsen opp, som når du: tar trappene på jobben, vasker gulvet, går tur med hunden eller bare jobber i hagen hjemme.

Tips for å få bevegelse inn i hverdagen

• Hvis du er på et sted der du skal sitte stille i lang tid, sørg for å ta pauser innimellom, stå opp og gå rundt hvis mulig.
• Ta trappene i stedet for rulletrapper og heiser.
• Venn deg til å bruke toalettet som er lengst unna deg (hvis det er flere alternativer).
• Alt husarbeid krever bevegelse, så prioriter oppgaver hjemme hvis du kan klare det (matlaging, rengjøring, klesvask, hagearbeid osv.) 
• Gå av bussen eller toget ett stopp tidligere enn vanlig, og gjør det til en vane å velge parkeringsplassen lengst unna inngangen når du er ute og handler;
• Gå eller sykle i stedet for å kjøre bil når du bare skal på en kort tur;
• Lag kaffedater i det fri. Begynn med en kort spasertur før kaffen, eller ta med kaffen i en termos.
• Gjør regelmessige gåavtaler, f.eks. med en nabo 
• Bruk en skritteller. Det vil hjelpe deg med å holde oversikt over hvor mange skritt du tar hver dag - og motivere deg til å gå mer.
• Gå korte turer hvis du ikke har energi til noe annet.

Kosthold ved kreft

Hvis du kan spise som du pleier og ikke går ned i vekt, er maten som er sunn for deg som kreftpasient nøyaktig den samme som maten som er sunn for alle andre.

Et viktig mål med å spise sunt, enten du har kreft eller ikke, er å opprettholde en normal vekt.

Overvekt øker risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. Undervekt er heller ikke bra når du gjennomgår en krevende kreftbehandling.

Hvis du trenger å opprettholde en normal vekt, kan du følge rådene nedenfor.

1. Spis et variert kosthold

Ved å spise et bredt utvalg av grønnsaker, frukt, kornprodukter, fisk og kjøtt sikrer du at kroppen din får i seg alle næringsstoffene den trenger. Det er mye bedre å få i seg alle næringsstoffene du trenger enn å få i seg store mengder av noen få.

2. Skru ned kjøttet

Kræftens Bekæmpelse anbefaler at man ikke spiser mer enn 500 gram storfekjøtt, kalvekjøtt, lammekjøtt og svinekjøtt (ofte kalt rødt kjøtt) i uken. Rødt kjøtt øker risikoen for kreft - særlig tarmkreft - når det spises i store mengder. Dette skyldes sannsynligvis en kombinasjon av ofte høyt innhold av mettet fett, kreftfremkallende stoffer i kjøttet, som nitratforbindelser, og dannelse av kreftfremkallende stoffer når kjøttet stekes eller grilles ved høy varme.
Vær oppmerksom på at begrepet "rødt kjøtt" i denne sammenhengen ikke har noe å gjøre med hvor gjennomstekt kjøttet er. Det er rett og slett en fellesbetegnelse på kjøtt fra storfe, kalv, lam og svin. Grensen på 500 gram gjelder uansett om kjøttet er gjennomstekt eller ikke.

I stedet for rødt kjøtt kan du spise fisk, sjømat og fjærkre, som er magre og proteinrike alternativer. Tørkede bønner, kikerter og linser er også gode proteinkilder.

3. Spis fullkorn - som rug

Fullkorn har en kreftforebyggende effekt. Blant annet fordi fibrene i fullkorn er bra for tarmsystemet og fordøyelsen. Og fordi fullkorn er mettende og derfor hjelper oss med å opprettholde en normal vekt, noe som bidrar til å forebygge kreft.

Selv om solsikkefrø og linfrø får et brød til å se grovt ut, er de ikke gode kilder til fullkorn. De gir ikke et høyere fiberinnhold - men de gir et høyere fettinnhold. I tillegg inneholder de mye av tungmetallet kadmium, som hoper seg opp i kroppen. Solsikkefrø og linfrø bør derfor bare spises i begrensede mengder. Det anbefales derfor å velge rug.

4. Velg spesielt flytende fett

De umettede fettsyrene som kalles enumettede fettsyrer og omega-3-fettsyrer er spesielt gode å få i seg. De finnes hovedsakelig i vegetabilske oljer som raps- og olivenolje og i fisk. Mandler og nøtter er også gode kilder til både sunt fett og fiber. På den annen side er det bra å kutte ned på fettet vi får fra animalske produkter som kjøtt og smør, som inneholder mye mettede fettsyrer.

5. Spis frukt og grønnsaker, spesielt kål og grove grønnsaker.

Å spise frukt og grønnsaker bidrar til å forebygge overvekt, noe som er en viktig del av et kreftforebyggende kosthold. Samtidig er frukt og grønnsaker gode kilder til en rekke vitaminer og mineraler, og de er også rike på fiber og andre sunne plantestoffer.

Det er bra å spise et utvalg av frukt og grønnsaker - spesielt de grove. Spesielt kål og løk har vist seg å ha kreftbekjempende egenskaper.

Bær og urter ser også ut til å ha en spesielt god effekt på kreft.

Hvis du ikke liker å spise frukt og grønnsaker, er det også populært å juice frukt og grønnsaker. Juice inneholder ofte mye energi i form av fruktsukker. Juice kan være bra hvis du for eksempel føler deg kvalm, men det kan ikke erstatte et måltid ettersom du ikke får i deg alle næringsstoffene og fibrene når frukt og grønnsaker juices. Et bedre alternativ kan være smoothies, der frukt og grønnsaker blendes.

6. Sjekk etiketten - velg produkter med få og gjenkjennelige ingredienser.

I dag spiser vi mange industriproduserte matvarer med lange varedeklarasjoner. Det er ikke nødvendigvis noe usunt eller kreftfremkallende i et produkt bare fordi ingredienslisten er lang. Men den fulle effekten av alle de tillatte tilsetningsstoffene eller av de mange ulike blandingene av tilsetningsstoffer i maten vår er ikke kjent. Derfor er det en god tommelfingerregel å gå for produkter som ikke inneholder for mange ingredienser, og der du kan kjenne igjen råvarene i ingredienslisten.

Tilsetningsstoffene nitrat, nitritt og røykaroma, som ofte tilsettes kjøttpålegg og røkte produkter, er kreftfremkallende.

7. Spar på tilsatt sukker og salt

Det finnes ingen definitive bevis for en negativ sammenheng mellom sukker i maten og kreft. Som en generell regel anbefales det imidlertid å kutte ned på tilsatt sukker i maten hvis du ønsker å opprettholde en normal vekt.

Vi vet lite om salt i mat og kreft, men studier viser at et høyt saltinnhold i maten øker risikoen for magekreft. Det øker også risikoen for hjerte- og karsykdommer. Kræftens Bekæmpelse anbefaler derfor å kutte ned på tilsatt salt og matvarer med høyt saltinnhold, for eksempel kjøttpålegg.

8. Hvis du går mye ned i vekt, gjelder det andre regler.

Hvis du går mye ned i vekt eller har veldig liten appetitt på grunn av sykdom eller behandling, er hovedformålet med maten din å forhindre at du går ned i vekt. Dette betyr å spise mat som inneholder mye energi, selv i små porsjoner.

Dette betyr at inntil vekten og appetitten din blir normal igjen, bør du se bort fra de syv tipsene ovenfor og i stedet tenke på å spise mat som inneholder mye fett og som gir deg proteiner. Kutt i stedet ned på de matvarene vi vanligvis tenker på som sunne - frukt, grønnsaker og fullkorn - ettersom de er veldig mettende, men har lite energi.

6 gode grupper av råvarer

• Fullkorn (alle typer og spesielt rug)
• Løk (alle typer løk, f.eks. gressløk, rødløk, hvitløk, vårløk)
• Kål (alle typer kål, f.eks. blomkål, spidskål, rødkål og brokkoli)
• Bjørn
• Fisk og sjømat
• Urter og krydder

Vi håper du har lært mer om brystkreft, og at hvis du enten kjenner noen eller sliter med brystkreft selv, at du kan bruke noen av temaene og rådene vi har listet opp her i blogginnlegget.

Hvis du vil bidra til å støtte, sjekk ut vårt rosa utvalg her. La oss forene oss for å bekjempe kreft og støtte brystene.